Jeg hørte at den skurrete høyttaleren ble skrudd på. Det var kapteinen, og han sa at det nå var kort tid igjen til flyet skulle lande på flyplassen i Teheran.
Da vi hadde landet trygt på den enorme flyplassen, var det på tide å komme seg ut av flyet, for vi var ganske ivrige alle sammen. De åpnet dørene og jeg var den første som skulle ut av flyet. Da jeg tok det første skrittet, traff en guffen og kjølig bris meg rett i ansiktet så jeg skalv. Vi frøs, så vi løp inn på flyplassen for å holde varmen.
Jeg så rundt meg, og alle kvinnene jeg så hadde hijab eller burka. De fleste mennene jeg så, hadde en stor potetformet turban på hodet. Vi gikk bort til rullebåndet og hentet bagasjen vår, så var det på tide å finne en drosje. Vi ventet og ventet, og det virket ikke som det var så populært å ta drosje i Iran, for den første kom først etter 15 minutter. Vi presset oss inn i den lille, sorte toseteren så vi nesten ikke fikk igjen dørene. Det var sikkert en pirattaxi, men vi ville bare komme oss så fort som mulig til det flotte, femstjernes hotellet. Sjåføren snakket veldig dårlig engelsk, så jeg måtte dra frem mitt lille persiske talent. Vi fant fort tonen, og den lille sjåføren med den store turbanen ga oss litt rabatt så det ikke skulle bli så dyrt.
Han tok en burnout utenfor hotellet, og sa noe på persisk jeg ikke helt kunne høre, så jeg sa bare hadet. Vi gikk inn i resepsjonen, og der stod det en mann med kanskje verdens største turban. Den var større en den største badeballen, ganger to! Vi ba om romnøkkelen, og tuslet opp til rommet.
Da vi hadde landet trygt på den enorme flyplassen, var det på tide å komme seg ut av flyet, for vi var ganske ivrige alle sammen. De åpnet dørene og jeg var den første som skulle ut av flyet. Da jeg tok det første skrittet, traff en guffen og kjølig bris meg rett i ansiktet så jeg skalv. Vi frøs, så vi løp inn på flyplassen for å holde varmen.
Jeg så rundt meg, og alle kvinnene jeg så hadde hijab eller burka. De fleste mennene jeg så, hadde en stor potetformet turban på hodet. Vi gikk bort til rullebåndet og hentet bagasjen vår, så var det på tide å finne en drosje. Vi ventet og ventet, og det virket ikke som det var så populært å ta drosje i Iran, for den første kom først etter 15 minutter. Vi presset oss inn i den lille, sorte toseteren så vi nesten ikke fikk igjen dørene. Det var sikkert en pirattaxi, men vi ville bare komme oss så fort som mulig til det flotte, femstjernes hotellet. Sjåføren snakket veldig dårlig engelsk, så jeg måtte dra frem mitt lille persiske talent. Vi fant fort tonen, og den lille sjåføren med den store turbanen ga oss litt rabatt så det ikke skulle bli så dyrt.
Han tok en burnout utenfor hotellet, og sa noe på persisk jeg ikke helt kunne høre, så jeg sa bare hadet. Vi gikk inn i resepsjonen, og der stod det en mann med kanskje verdens største turban. Den var større en den største badeballen, ganger to! Vi ba om romnøkkelen, og tuslet opp til rommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar